Krever koronaviruset ekstraordinære tiltak for din bedrift?

Norge er nå i en unntakstilstand. Store deler av næringslivet opplever en full stans. Staten, næringslivet og arbeidstakerne settes nå på en historisk prøve. Svært mange arbeidsgivere er nødt til å ta dramatiske grep og permittere store deler av arbeidsstokken. I en slik situasjon er det viktig å gi god informasjon til samtlige arbeidstakere og ta inn over seg at dette er dramatisk for alle.

Permittering innebærer at lønns- og arbeidsplikten opphører midlertidig. Permittering krever saklig grunn. En bedrift vil normalt ha saklig grunn for permittering hvis arbeidsstokken ikke kan sysselsettes på en forsvarlig måte for en begrenset tidsperiode. De smittevernstiltak myndighetene nå treffer og de tiltak som nå treffes i markedet, vil for en rekke bedrifter gi slik saklig grunn for permittering.

Det er få lovregler om permittering. Det er lagt til grunn at bestemmelsene i Hovedavtalen mellom LO og NHO gir uttrykk for gjeldende rett (såkalt ulovfestet rett).

Slik går du frem 
Arbeidsgiver må for det første dokumentere at det er saklig grunnlag for å permittere.

Bedrifter som er bundet av en tariffavtale må deretter drøfte spørsmålet om permittering med tillitsvalgte. Det samme gjelder for bedrifter som ikke er bundet av en tariffavtale, men som sysselsetter minst 50 ansatte. Hvis bedriften ikke har tillitsvalgte, bør man om mulig be ansatte oppnevne representanter ad hoc, eventuelt benytte verneombudet. Det er viktig å huske på at situasjonen ikke bare handler om permittering eller ikke, men også om spørsmål om varslingsfrist, permitteringens lengde og omfang, mulighet for rullerende permittering, alternativer til permittering osv.

Hvis bedriften planlegger å permittere minst 10 arbeidstakere skal det så tidlig som mulig sendes melding til NAV.

Det må deretter foretas en saklig utvelgelse av de arbeidstakere som skal permitteres.

De arbeidstakere som bedriften beslutter å permittere, skal deretter motta et permitteringsvarsel. Hovedregelen er at permittering skal varsles med 14 dagers frist (kalenderdager). I denne perioden plikter arbeidstaker å arbeide som normalt og mottar dermed også full lønn.

Ved naturhendelser, ulykker og andre uforutsette hendelser er det åpnet for å permittere med kun to dagers varsel. Den situasjonen vi nå må håndtere kan etter vår vurdering gi grunnlag for slik forkortet permittering. Det er viktig å understreke at dette må vurderes konkret for den enkelte bedrift. Det kan ikke gis et generelt fasitsvar. Vår erfaring fra de siste dagene tilsier at mange bedrifter nå er i en situasjon hvor varselfristen kun vil være to dager.

Dagpengerettighetene til den permitterte arbeidstaker
Etter utløpet av varslingsfristen har arbeidsgiver lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode. Perioden er/var opprinnelig 15 arbeidsdager, men regjeringen har foreslått at denne settes ned til kun 2 dager. Stortinget vil antagelig vedta dette en av de aller nærmeste dagene. Arbeidstaker har ikke arbeidsplikt i denne perioden.

Arbeidsgivere kan permittere inntil en gitt dato eller inntil videre. Maksimal permitteringslengde er 26 uker, men det er grunn til å tro at denne etter hvert vil bli forlenget til 52 uker.

Etter utløpet av arbeidsgiverperioden kan den permitterte arbeidstakeren ha krav på dagpenger fra NAV. Regjeringen har foreslått å fjerne karensperioden på tre dager, slik at arbeidstaker vil ha krav på dagpenger fra dag tre etter at vedkommende er permittert. Det er viktig at arbeidstaker så snart som mulig søker dagpenger hos NAV. Med det påtrykk NAV kommer til å oppleve, er det grunn til å anta at det vil ta tid før NAV får behandlet og effektuert utbetalingene.

Regjeringen har derimot foreløpig ikke foreslått å endre dagpengenes størrelse. Arbeidstaker vil derfor, i alle fall inntil videre, kun ha krav på ordinære dagpenger. Dagpengene utgjør enkelt sagt 62,4 % av den inntekt arbeidstaker har hatt det siste året. Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G= 599 148) tas ikke med i beregningen. Dette betyr at maksimale dagpenger før skatt pr år er NOK 373 868 (eller NOK 7 190 per uke).

Arbeidsgiver vil ikke ha anledning til å «subsidiere» dagpengene gjennom ekstraordinære bonuser eller lignende.

Arbeidstakere som blir permittert vil få et vesentlig inntektsbortfall, noe som igjen vil forverre den økonomiske situasjonen i landet. Vi håper derfor at myndighetene kommer raskt på banen med en vesentlig tiltakspakke for å styrke dagpengerettighetene til den enkelte permitterte arbeidstaker.

Hvilke andre grep kan selskapet ta, for å bedre selskapets likviditet?
I tillegg til å vurdere permittering av ansatte bør utsatte virksomheter nøye gjennomgå selskapets kostnader. Er det kostnader man kan kutte i en krevende periode? Vil det være mulig å forhandle på husleiekostnadene? Ofte kan det være gunstigere for utleier å redusere eller gi fritak av leie i en periode, enn at leietaker går konkurs.

Selskapet bør også undersøke muligheten til kapitaltilførsel fra bank og/eller eiere.

Selskaper som ser at man vil få likviditetsutfordringer, eller som allerede sliter med likviditeten, bør også ta kontakt med sine kreditorer. Er det mulig å finne løsning med utsatt betaling eller skal virksomheten forhandle med kreditorene om redusert betaling. Vår erfaring er at kreditorene også gjerne er mer tjent med å få delbetaling eller utsette betalingen. Ikke minst for å sikre fortsatte leveranser til selskapet, i stede for å miste en kunde.

Regjeringen har også kommet med tiltak for å hjelpe selvstendige næringsdrivende i en økonomisk krise, slik som utsatt betaling av forskuddsskatten. Det er forventet at flere tiltak for bransjer og bedrifter som er spesielt rammet vil komme før påske, og for næringslivet for øvrig. 

Har du spørsmål om permittering?
Vi har satt opp et eget team for å bistå med håndtering og juridisk rådgivning knyttet til permittering av ansatte for din bedrift.