Skrevet av advokat Nina Andresen, partner i TYR Advokatfirma AS

Den nye arveloven trer snart i kraft, og dette kan være et godt tidspunkt å tenke gjennom hva som skjer med verdiene dine når du går bort. Dersom du ikke skriver et testament, blir arven fordelt etter lovens regler. Dersom du ønsker at fordelingen skal være annerledes; for eksempel at andre som står deg nær skal ha en andel av arven, eller at noen av eiendelene skal tilfalle spesifikke personer, bør du opprette et testament.

Den nye arveloven erstatter dagens arvelov fra 1972, og skifteloven fra 1930. Store deler av dagens regler blir videreført i ny lov, men det er enkelte endringer som er greit å merke seg, og som vil få betydning for de fleste av oss.

De viktigste endringene i den nye loven er:

• Oppjustering av den beløpsmessige pliktdelsarven. Pliktdelsarven utgjør fremdeles 2/3 av arvelaters formue, men den beløpsmessige pliktdelsarven økes fra 1 million til 15 G (i dag ca. 1,5 millioner kroner). Pliktdelsarven vil da endres i tråd med justeringen av grunnbeløpet.

• Adgangen til å testamentere bort bestemte eiendeler utvides. Arvelater kan bestemme at livsarvingen har rett til å få arven utdelt i bestemte eiendeler eller i kontanter. Dersom eiendelene har høyere verdi enn arvingens andel av arven må han betale det overskytende til boet. Arvelater får på dette området større testasjonsfrihet enn etter den gjeldende arveloven.

• Forbudet mot å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftet bo oppheves. Det er i dag et totalt forbud mot å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftet bo. Forbudet mot å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet blir imidlertid videreført. Dette betyr at den som sitter i uskiftet bo kan gi bort fast eiendom dersom gaveandelen ikke blir for stor sammenlignet med de totale verdiene i boet.

• Bestemmelsen om avkorting av arv er endret. Avkorting av arv betyr at det skal gjøres fradrag i arven til en livsarving for gaver som er mottatt mens arvelateren var i live. Etter den nye loven skal avkorting i arven bare gjøres hvis det var satt som en betingelse for gaven. Dette bør gjøres skriftlig, og det anbefales å opprette et gavebrev hvor dette fremgår.

• En endring i formkravene ved opprettelse av testament som er verdt å merke seg er at testamentsvitnene etter den nye loven ikke trenger å være til stede sammen når de signerer testamentet.

• Det vil fremdeles være et forbud mot å gi bort eller forhåndsdisponere over forventet arv, men den nye arveloven åpner for at arvingene kan avtale på forhånd hvordan eiendelene skal fordeles.

• Det er gitt overgangsregler som fastslår at det er dødsfallstidspunktet som er bestemmende for om det er gammel eller ny arvelov som skal gjelde. I uskifteboene er det tidspunktet for utdelingen av arv som blir avgjørende. Hvis det er opprettet et testament hvor det er satt begrensning av pliktdelsarven til 1 million kroner, vil denne fortsatt gjelde dersom testator dør innen et år etter at ny lov trådte i kraft. Dette betyr at arvingen får 1 million kroner, selv om den nye loven gir rett til 15G. De som har opprettet slike testamenter gis altså et år på å endre dette.

På de fleste områdene er det altså ingen store endringer, herunder reglene for ektefellers og samboeres arverett.

Økning av pliktdelsarven betyr at den andelen av arven man fritt kan disponere over reduseres, noe som vil gå utover muligheten til å kunne sikre gjenlevende ektefelle. Dette får særlig betydning der avdøde har særkullsbarn, og gjenlevende ikke har krav på å sitte i uskiftet bo.

Samboere vil ha arverett etter hverandre kun hvis de har, venter eller har hatt felles barn, og arven er begrenset til 4G (i dag ca. 400 000 kroner). Retten til å sitte i uskifte er også svært begrenset. Det er således viktig at ektefeller med særkullsbarn og samboere oppretter testament hvis de ønsker å sikre gjenlevende utover det loven gir krav på.

Hvorvidt det er nødvendig å endre et eksisterende testament når den nye loven trer i kraft, beror på innholdet i testamentet.

Denne artikkelen oppsummerer noen av de viktigste endringene i ny arvelov, men gir ingen uttømmende oversikt.